Frykten for russisk hevn

Beslutningen til Verdens antidopingbyrå (WADA) om å opprettholde utestengelsen av det russiske antidopingbyrået (RUSADA) er riktig, men samtidig feiger WADA ut. Er de redd for russerne?

Tidligere president og i dag æresmedlem i Russlands olympiske komité, Leonid Tyagasjev, sa denne uken til en russisk radiostasjon at Grigorij Rodsjenkov burde skytes, slik Stalin vill gjort med landsforrædere. Det er på dette nivået vi er nå i konflikten om Russland skal få delta i OL i Pyeongchang eller ikke. Rodsjenkov er tidligere leder for antidopinglaboratoriet i Moskva og er hovedkilden bak alle avsløringene om doping i Russland de siste årene.

Trusler fra en tidligere KGB-agent

Leonid Tyagasjev mente også at Russland burde boikotte lekene i Pyeongchang hvis utøvere ble hindret deltagelse eller måtte delta under nøytralt flagg. Leonid Tyagasjev er ingen hvem som helst i russisk idrett og han har god kjennskap til straffemetodene i Sovjetunionen (etter Stalins tid, vel og merke). Han spilte også en sentral rolle da Sotsji fikk OL.

Tidligere i år møtte Jan Jensen i Ekstra Bladet og jeg den tidligere KGB-offiseren Vladimir Popov på hemmelig adresse i Canada. Han kunne fortelle at Leonid Tyagasjev i 1976 ble rekruttert som KGB-agent. Da var han trener på det sovjetiske alpinlandslaget. Han fikk kodenavnet Elbrus, etter det kaukasiske fjellet med samme navn.

Han ble rekruttert i samme tidsrommet som Vitalij Smirnov ble rekruttert. Smirnov var da allerede IOC-medlem og er i dag æresmedlem i IOC og ble i 2016 utnevnt som leder av den russiske antidopingkommisjonen som skulle undersøke om avsløringene rundt russiske doping. Han ble personlig anbefalt av Russlands president Vladimir Putin.

Da Sotsji søkte OL samarbeidet Leonid Tyagasjev tett med russiske oligarker og hadde tette forbindelser til tvilsomme personer i russisk underverden og sammen sørget de for at kampanjelederen til Salzburg, Sotsjis argeste konkurrent, trakk seg og etter hvert begynte å jobbe for russiske interesser. Det er med andre ord lenge siden dette kun handlet om positive eller negative dopingprøver og uansett hva man finner i epostene til Grogorij Rodesjenkov er det ingen tvil om at russiske myndigheter er innblandet i kampen om dopingsannheten i Russland.

Dette er et viktig bakteppe til det russiske dramaet som vi nå er vitne til. Dette er internasjonal politikk og WADA og IOC spiller et spill der alt dreier seg om å minimere de negative reaksjonene fra Russland.

Overraskende mild tone fra WADA

Hovedbegrunnelsen til at WADA valgte å opprettholde utestengelsen av RUSADA (som ble utestengt i 2015) var at RUSADA ikke ville gi tilgang til russiske dopingprøver som er tatt de siste årene og fordi RUSADA ikke har innrømmet statsstyrt doping, slik tidligere WADA-rapporter har sannsynliggjort (mest av alt de to omtalte McLaren-rapportene).

Det er derfor litt overraskende at WADA ikke denne gangen også klart og tydelig sier til IOC at de ønsker at Russland skal utestenges fra OL i Pyeongchang, slik de anbefalte IOC å utestenge Russland fra OL i Rio, ettersom de nå faktisk sitter med enda mer og detaljert informasjon om hva som har skjedd i Russland de siste årene.

Like før styremøtet i WADA, der beslutningen om fortsatt suspensjon av RUSADA ble tatt, fikk WADA tilgang til dopingprøver tatt i perioden 2012-2015, som visstnok skal underbygge informasjonen de allerede sitter på og som gir flere detaljer om hva som har skjedd og hvem som har gjort hva.

Samtidig kommer det fram opplysninger om (og det er nesten ironisk) at russiske utøvere nesten ikke har blitt testet de siste ti månedene, blant annet fordi, RUSADA er suspendert. Til tross for dette velger WADA kun å henstille til IOC om å iverksette en tydelig respons og at de forventer passende reaksjoner, slik den norske kulturministeren og visepresidenten i WADA Linda H. Helleland uttrykker det.

Argumentet til WADA om ikke å kreve utestengelse er at de ikke har egne sanksjonsmuligheter til å gjøre dette. Det hadde de heller ikke i forkant av OL i Rio, men da var WADA tydeligere på hva de mente i denne saken.

Kulturministerens lynkarriere

Den norske kulturministeren har gjort lynkarriere i WADA og den nyutnevnte visepresidenten var og er fryktet i deler av WADA, blant annet fordi hun ønsket å styrke regjeringenes makt i WADA gjennom tiltaket One Voice. WADA består av to deler, den ene halvparten består av nasjonale myndigheter og den andre av IOC.

Inntil nylig var det IOC som hadde full kontroll i WADA fordi de nasjonale regjeringene ikke greide å samle seg om enstemmige standpunkter. Med One Voice skulle dette endres. Spørsmålet er likevel om dette grepet faktisk gjør at politikere som Helleland må tone ned sin retorikk og være mildere i tonen fordi det som sies gjennom One Voice-plattformen hele tiden er basert på kompromisser.

Dette handler også om fotball-VM

Beslutningen til WADA rammer ikke bare russiske OL-deltagelse, den rammer også fotball-VM i Russland neste år. Mest av alt fordi visestatsminister og tidligere sportsminister Vitalij Mutko, er en av de sentrale personene i etterforskningen av den statsstyrte dopingen i Russland, og også er president i det russiske fotballforbundet og leder for organisasjonskomiteen til VM i Russland.

Skulle RUSADA innrømme at de har vært med på statsstyrt doping legger de automatisk skylden over på Mutko. Da kan han heller ikke lenger være president i det russiske fotballforbundet eller fortsette som øverste ledere for organisasjonskomiteen til fotball-VM.

Men det rammer også fotball-VM på en annen måte. Hvem skal ta dopingprøvene under fotball-VM? Denne uken har vi fått høre at russiske fotballspillere ikke har blitt dopingtestet utenfor konkurranse i nesten et år. I tillegg vet vi at hele den russiske fotballtroppen som deltok i prøve-VM i denne sommeren var etterforsket for å være med på et statlig styrt dopingprogram og at mange russiske fotballspillere er nevnt i McLaren-rapporten. Alt henger med andre ord sammen med alt i denne saken.

Hva ville Stalin gjort?

Beslutningen som WADA tok om RUSADA i denne omgang setter uansett presset på Paralympics på å opprettholde utestengelsen av Russland fra lekene i Pyeongchang, en utestengelse de satt i verk i forkant av OL i Rio. Den setter også et ytterligere press på IOC om å ta en rask beslutning om russisk deltagelse i OL som starter 9. februar neste år.

Slik jeg ser det er det tre mulige utfall i denne saken. 1. IOC ber særforbundene om å ta sine egne beslutninger, slik de gjorde i forkant av OL i Rio. Da kommer IOC lettest unna og IOC-president Thomas Bach kan fortsatt holde sin gode venn Vladimir Putin i hånda. 2. Klarerte russiske utøvere får delta under nøytralt flagg. 3. Total utestengelse av Russland.

Velger IOC de to siste løsningene får vi fortsatt høre historier om hva Stalin ville gjort hadde han vært i live.

Leave a Reply

Required fields are marked*