Astmadebatten tilbake til start

Denne uken kom Helsetilsynet med drepende kritikk av NIH (og indirekte Skiforbundet) i en avgjørelse i en tilsynssak om Idrettshøgskolens (NIH) astmaprosjekt. Den er nådeløs på så mange måter at den gjør at vi må ta astmadebatten på nytt.

Nok en gang er det godt journalistisk arbeid som fører til åpenhet. Opplysninger i VG og NRK førte til at Helsetilsynet ønsket å ta en nærmere titt på et forskningsprosjekt på idrettsutøvere og astma, som var et samarbeid mellom NIH og Skiforbundet.

Les Helsetilsynets tilsynssak her.

Et mønster

Ser vi denne tilsynssaken i sammenheng med konklusjonene til det internasjonale granskningsutvalget som Skiforbundet selv satt ned i etterkant av Martin Johnsrud Sundby-saken avdekkes et mønster som ikke er pent.

I konklusjonen i tilsynssaken til Helsetilsynet står det at:

«Statens helsetilsyn pålegger NIH å destruere materialet, trekke tilbake artiklene som er publisert og stanse eventuell fortsatt forskning på materialet, herunder publisering av artikler».

Og at:

«Slik forskning er brudd på grunnleggende prinsipper i helseforskningsloven og er uforsvarlig.»

Hovedårsaken til denne konklusjonen er at NIH i samarbeid med Skiforbundet har foretatt et forskningsprosjekt på norske langrennsutøvere og skiskyttere som ikke har vært godkjent av Helsetilsynet, foretatt av personell som ikke var kvalifisert for oppgavene og at de har publisert materiale som både er uforsvarlig og ulovlig hentet inn.

Det er vel så nærme vi kommer forskningsjuks som mulig og er svært alvorlig forskere og ledelsen ve NIH. Når rektor ved NIH, Lars Tore Ronglan sier at denne saken er svært uheldig, er det en sterk underdrivelse. Dette er både alvorlig og svært beklagelig.

For Skiforbundet er denne saken også svært alvorlig. En grunn til det er at det som omtales i tilsynsrapporten til Helsetilsynet ikke var med i den internasjonale granskingen som ble presentert i februar og legger vi disse rapportene sammen får vi ikke bare de tette forbindelsene mellom forskere på NIH og ledere i norsk toppidrett, men det stinker også mer av hva som egentlig var formålet med forskningen. Mer og mer tyder på at astmamedisin har vært brukt fordi man tror at det fremmer prestasjonene.

Drepende kritikk

Det er ingen andre måter å lese vurderingene til Helsetilsynet på. Her er noen av uttalelsene i tilsynssaken som berettiger denne mistanken.

«REK (Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, egen.anm.) sør-øst D uttaler i sitt vedtak at prosjektet, ut fra søknaden, ikke fremstod som et medisinsk eller helsefaglig forskningsprosjekt, men som kvalitetssikring av en allerede etablert virksomhet (egen uthevelse)»

«Komiteen viste til at dette i beste fall kunne betraktes som et prosjekt hvor «friske» personer skal ta medisiner (egen uthevelse) som i vanlig praksis er ment for personer som lider av astma, og at den bakenforliggende hensikten med prøvingen syntes å være å fremme idrettsutøveres prestasjoner.»

«Komiteen påpekte videre at utprøving av medisiner på presumptivt friske mennesker i seg selv er forskningsetisk utfordrende ettersom det ikke formuleres andre indikasjoner for å ordinere og administrere medikamentet enn å øke personers idrettslige yteevne (egen uthevelse)».

Oppfølgingen ble gjennomført på oppdrag av Norges Skiforbund (egen uthevelse). Den første testen, en provokasjonstest med metakolin, ble utført på NIH i august/september 2011. De to andre testene, reversibilitetstester med henholdsvis salbutamol og ipratropiumbromid, ble utført under et høydetreningsopphold i Val Senales i Italia 13.- 20. oktober 2011.»

«For at utøverne skulle slippe å gjennomgå de samme testene to ganger, ble data samlet inn i Val Senales som om det skulle være et forskningsprosjekt selv om det ennå ikke var sendt søknad til REK. (egen uthevelse).

«Når det gjelder forskningsprosjekt 2, fremgår det også her at presumtivt friske idrettsutøvere, ble behandlet med ipratropiumbromid, uten at REK var informert om dette. Videre var heller ikke forskningsprosjekt 2, tilstrekkelig gjennomarbeidet og bearbeidet, til å kunne avklare det forskningsprosjektet skulle bidra til å avklare.»

Det vi kan lese ut av disse nådeløse kommentarene er at Helsetilsynet tror at prosjektet er satt i gang for å legitimere praksisen som allerede var innført hos Skiforbundet når det gjelder bruk av astmamedisin, at hensikten var prestasjonsfremmende og at de også medisinerte friske utøvere. Stikk i strid med det Skiforbundet og skiledelsen har hevdet.

Lemfeldig bruk av fakta

I den internasjonale granskningsrapporten som kom ut i februar sto det også mye om Skiforbundets bruk av forskning og kobler vi disse to rapportene sammen med praksisen og de vitenskapelige vurderingene til norske idrettsledere er det grunn til å bli mistenksom.

I en kronikk i september i fjor prøvde Toppidrettssjef Tore Øvrebø og sjeflege ved Olympiatoppen Roald Bahr å skape orden i astmadebatten. De syns at debatten til da var basert på mangelfull kunnskap. I kronikken skriver de blant annet at:

«Nyere forskning viser at antikolinergika sannsynligvis motvirker de mekanismene som gjør at kondisjonsutøvere utvikler idrettsastma; det siste tiåret har de har derfor fått stor plass i behandlingen. Den siste gruppen, beta 2-agonistene, virker «motsatt» av antikolinergika, men gir tilsvarende resultat.»

Det står flere steder i granskningsutvalgets rapport at metoder som er brukt av Skiforbundet leger er uten støtte i vitenskapelig litteratur (egen uthevelse). Det kan tolkes på to måter. Den snille – og forhåpentligvis den riktige – er at de håper denne medikamentbruken har god effekt, slik mange for eksempel tror på naturmedisin. Den slemme måten å tolke dette på er at Skiforbundet har kunnskap som ingen andre har. Da er det verdt å legge til at de fleste prestasjonsfremmende midler har vært prøvd på idrettsutøvere FØR de har funnet veien inn i vitenskapelige tidsskrifter.

Videre sto det at:

«Det at reseptpliktige legemiddel har vært lett tilgjengelige i smøretraileren er i strid med god medisinsk praksis og gjeldende regelverk for håndtering av legemidler. Rutinene har således vært mangelfulle. Gjennom den etter forholdene dårlige kontrollen av legemidler i bussen har det vært muligheter for utøvere å inhalere legemidler via forstøver uten på forhånd å ha kontakt med en lege (egen uthevelse). Flere av utøverne har selv reagert på rutinene omkring inhalasjon, og enkelte har opplevd det som uriktig. Dette gjelder spesielt utøvere som har kommet inn som ny på landslaget.»

Og videre:

«Forstøver anvendes iblant i Norge ved vedlikeholdsbehandling av personer med astma og KOLS, men noen direkte sammenligninger mellom behandling med forstøver og spray eller pulverinhalatorer, som taler til fordel for forstøver, finnes ikke. Det er således ikke vitenskapelig grunnlag for at legemidler er mer effektive om de inhaleres via forstøver framfor via spray eller pulverinhalator ved behandling av obstruktiv lungesykdom hos voksne (egen uthevelse). Utvalget legger videre til grunn at det ikke finnes vitenskapelig støtte for at behandling med inhalasjonssteroider (eller noen andre astmamedisiner) forebygger utvikling av astma både hos utøvere med og uten luftveissymptom som hoste og slim.»

Hva var det Skiforbundets leger visste som ikke ekspertisen i dette utvalget visste. Baserte de seg på forskning som nå Helsetilsynet har bedt NIH om å kaste i søpla?

Jeg er redd vi må ta astmadebatten på nytt. Og denne gangen må vi ta den på alvor.

Leave a Reply

Required fields are marked*