Hodestøt som underholdning

– Jeg vil bare si én ting. Beklager at jeg ikke kunne gi dere en knockout, sa Cecilia Brækhus etter kampen mot den svenske bokseren Klara Svensson i Oslo Spektrum. For det var knockout alle håpet på og det er litt skremmende.

I et fullsatt Oslo Spektrum satt jeg sammen med gode venner med en øl i hånda og ventet på at Cecilia Brækhus skulle slå den svenske motstanderen Klara Svensson ned i kanvasen. Selv har jeg et svært ambivalent forhold til proffboksing. Jeg er svært fascinert av boksingens vesen – det å utmanøvrere en motstander og gjøre som Brækhus prøvde og håpet på, å slå motstanderen søvnløs i bakken. På den andre siden mener jeg at gjentatte slag mot hodet ikke er bra og at argumentet om at folk som ønsker å slå hverandre i hodet må få gjøre som de vil ikke er gyldig. En slik moral hadde på de fleste andre steder i samfunnet ført galt av sted.

Da jeg var i Idrettsforbundet (NIF) for noen år siden jobbet jeg med proffboksingssaken, en sak som NIF etter hvert tapte, fordi de var imot av å tillate proffboksing i sin reneste form, et tap som gjorde at jeg kunne sitte med et ølglass i hånda i Oslo Spektrum og følge med på den nordiske Cat Fighten, med blandede følelser.

Et av argumentene som NIF lente seg på kom fra nevrokirurger og hjerneforskere som mente, med støtte i vitenskapelig forskning, at hjernen blir skadet av gjentatte slag mot hjernen og at det blant annet øker faren for tidlig demens og Parkinson. Muhammed Ali var verdens mest kjente person med Parkinson, sannsynligvis framprovosert av slag mot hodet.

Motargumentene var at bokserne i dag er bedre trent og at støtteapparatet har større kunnskap om forebygging og behandling enn det vi hadde på Alis tid. At bedre trente utøvere slår hardere ble sjelden nevnt hos de som ønsket å gjøre proffboksing lovlig i Norge igjen. Nåværende kulturminister viste til at det bare var Nord-Korea og Cuba som hadde forbud mot proffboksing. Derfor sørget hun for at Cecilia Brækhus fikk bokse sin første proffkamp i Norge i februar i fjor.

Hvor mye vekt skal man legge på forskning og hvilken rolle har legen i saker som dette, er det naturlig å spørre om i denne saken, men det har også blitt svært relevant å stille det samme spørsmålet i flere saker vi har hatt den siste tiden.

I astmarapporten om medisinering av norske langrennsløpere i perioden 2012 til 2016 kom det fram at langrennslandslaget hadde brukt metoder som astmautvalget mente ikke hadde vitenskapelig grunnlag. Ikke at det var skadelig, men heller ikke at det hadde den effekten legene på landslaget påsto at de hadde. Det ble også antydet gråsoner mellom det å lindre, trøste og behandle, og å bidra til å øke prestasjoner gjennom forskrivning av (lovlige) prestasjonsfremmende stoffer.

Jeg lurer på hva en lege for en proffbokser tenker om denne problemstillingen? I Oslo Spektrum var det svært få som tenkte over denne problemstillingen da vi taktfast ropte knockout på slutten av den ti runder lange kampen mellom de to beste kvinnelige bokserne i Norden.

I midten av februar i år var det krigstyper i engelske aviser da det ble kjent at forskere ved University College London og National Hospital for Neurology and Neurosurgery antageligvis har funnet sammenheng mellom gjentatte hodestøt med ball og tidlig demens hos fotballspillere, blant annet hos de tre VM-heltene fra 1966, Nobby Stiles, Martin Peters og Ray Wilson. Hvis andre studier viser det samme blir det spennende å se hvordan debatten i England og resten av den fotballgale verden blir.

I USA er det foretatt mange studier på hjernerystelse i amerikansk fotball og i ishockey. Forskeren Bennett Omalu, som fant sammenheng mellom hodestøt og kronisk traumatisk encephalopaty og hvis forskning har resultert i Will Smith-filmen Concussion, mener at ingen fotballspillere bør nikke ballen før de er 18 år. På bakgrunn av Omalus’ og hans kollegers forskning har USA innført forbud mot hodestøt på fotballbanen for alle opp til 11 år og restriksjoner for dem i alderen 11 til 13 år. Det dømmes frispark mot 10-åringer som tar ballen på hodet, en regel det engelske spillerforbundet har sagt de ønsker å innføre i England.

Denne forskningen og disse restriksjonene ga jeg og de andre i Oslo Spektrum blaffen i da Brækhus jaget den etter hvert så slitne svensken rundt i ringen, og de fleste av oss nikket sammen med The First Lady da hun beklaget at hun ikke fikk slått henne ned i bakken.

For oss var hodestøt underholdning. I underholdningsindustrien teller medisin og forskning ingenting.

Leave a Reply

Required fields are marked*