Skiforbundet ble ikke friskmeldt, de fikk en diagnose

Ble egentlig Skiforbundet frikjent i astmarapporten? Jeg er i tvil. Det er et stort sprik mellom rapportens faktiske bokstav og gledeshylene til representantene fra skimiljøet og flere av avisoverskriftene rett etter pressekonferansen til det uavhengige granskningsutvalget.

Rapporten avslører bruk av astmamedisin uten vitenskapelig grunnlag, mangel på kontroll med medisinbruk i den mye omtalte smøretraileren og viser leger som skriver ut resepter på koffein som ikke kan ha noen annen hensikt ennå å prestere bedre.

Les rapporten her.

Her er tre momenter i rapporten som viser at versjonen vi får fra skileiren ikke stemmer overens med det som faktisk står i rapporten.

Mangelfull vitenskapelig dekning. I en kronikk i september i fjor prøvde Toppidrettssjef Tore Øvrebø og sjeflege ved Olympiatoppen Roald Bahr å skape orden i astmadebatten. De syns at debatten til da var basert på mangelfull kunnskap. I kronikken skriver de blant annet at:

«Nyere forskning viser at antikolinergika sannsynligvis motvirker de mekanismene som gjør at kondisjonsutøvere utvikler idrettsastma; det siste tiåret har de har derfor fått stor plass i behandlingen. Den siste gruppen, beta 2-agonistene, virker «motsatt» av antikolinergika, men gir tilsvarende resultat.»

I granskningsutvalgets rapport står det:

«Mange av utøverne har tung og ukontrollert astma, men behandles likevel ikke i tråd med de retningslinjer/anbefalinger som er publisert i norske og internasjonale guidelines. Hvorfor en generelt har valgt å behandle utøvernes astma med antikolinergika i stedet for med beta-2-agonister, er uklart, og har ikke støtte i den vitenskapelige litteraturen.»

Denne – la oss kalle det – uenigheten er viktig for Sundby-saken fordi det nettopp er feil bruk av beta-2-agonister han er tatt for, et medikament som brukes av dem med tung astma. Det utvalget og dopingdommen sier her er egentlig at Skiforbundet både har brukt dette stoffet feil, men samtidig at de har brukt det for lite på de utøverne som har hatt behov for det. Det er ganske spesielt.

Det står flere steder i granskningsutvalgets rapport at metoder som er brukt av Skiforbundet leger er uten støtte i vitenskapelig litteratur. Det kan tolkes på to måter. Den snille – og forhåpentligvis den riktige – er at de håper denne medikamentbruken har god effekt, slik mange for eksempel tror på naturmedisin. Den slemme måten å tolke dette på er at Skiforbundet har kunnskap som ingen andre har. Da er det verdt å legge til at de fleste prestasjonsfremmende midler har vært prøvd på idrettsutøvere FØR de har funnet veien inn i vitenskapelige tidsskrifter.

Forstøverapparatet og friske utøvere: I en hovedstadsavis som snart skal bli heldigital står det i en kommentar: «Konklusjonen i rapporten er enstemmig: – Ingen frisk norsk utøver har noen gang fått behandling med astmamedisin.» Det er feil på to måter.

For det første står det ikke i rapporten at «Ingen frisk norsk utøver har noen gang fått behandling med astmamedisin».

For det andre åpner utvalget for at det kan ha skjedd uheldig bruk av astmamedisin og forstøverapparat. I rapporten står det:

«Det at reseptpliktige legemiddel har vært lett tilgjengelige i smøretraileren er i strid med god medisinsk praksis og gjeldende regelverk for håndtering av legemidler. Rutinene har således vært mangelfulle. Gjennom den etter forholdene dårlige kontrollen av legemidler i bussen har det vært muligheter for utøvere å inhalere legemidler via forstøver uten på forhånd å ha kontakt med en lege. Flere av utøverne har selv reagert på rutinene omkring inhalasjon, og enkelte har opplevd det som uriktig. Dette gjelder spesielt utøvere som har kommet inn som ny på landslaget.»

Det står også i rapporten at:

«Forstøver anvendes iblant i Norge ved vedlikeholdsbehandling av personer med astma og KOLS, men noen direkte sammenligninger mellom behandling med forstøver og spray eller pulverinhalatorer, som taler til fordel for forstøver, finnes ikke. Det er således ikke vitenskapelig grunnlag for at legemidler er mer effektive om de inhaleres via forstøver framfor via spray eller pulverinhalator ved behandling av obstruktiv lungesykdom hos voksne. Utvalget legger videre til grunn at det ikke finnes vitenskapelig støtte for at behandling med inhalasjonssteroider (eller noen andre astmamedisiner) forebygger utvikling av astma både hos utøvere med og uten luftveissymptom som hoste og slim.»

Hva er det Skiforbundets leger vet som ikke ekspertisen i dette utvalget vet?

Skal legene bidra med prestasjonsfremmende midler? I arbeidet med rapporten oppdaget utvalget at skilandslaget hadde skrevet ut koffein på resept til utøverne, men at denne praksisen ble endret i forbindelse revidering av egne ordninger. I all kommunikasjon har Skiforbundet sagt at alt legene har gjort for utøverne har hatt som formål å forebygge og begrense helseskader hos utøverne. Om koffeinbruken skriver utvalget:

«Utvalget er enig i laglegenes beslutning om å avslutte forskrivning av reseptbelagt koffein i tablettform til utøvere. Selv om koffein er et lovlig, prestasjonsfremmende stoff, foreligger det neppe noen medisinsk indikasjon for å forskrive dette legemidlet til utøverne. Slik utvalget vurderer det er ikke et profesjonsetisk relevant argument at utøverne kan ta det samme stoffet i form av kaffe og cola. En slik praksis er derimot et eksempel på at legetjenester brukes til å øke prestasjonene alene. Legens oppgaver er å lindre, trøste og behandle, ikke å bidra til økte prestasjoner gjennom forskrivning av (lovlige) prestasjonsfremmende stoffer.»

I seg selv er kanskje ikke koffeinbruken særlig alvorlig, men denne praksisen viser at legene har vært med på en ordning som har til hensikt å øke prestasjonen, ikke bare sørge for at utøveren er frisk. Hva med bruk av astmamedisin?

Norge et foregangsland? At utvalget ber Skiforbundet om å ta et internasjonalt initiativ for å bedre det forebyggende arbeidet for langrennsutøverne er ikke fordi Skiforbundet er fremst i klassen på dette området, slik enkelte har fremstilt det. Norske eliteløpere i langrenn får astma i like høyt antall som hos andre nasjoner.

Samtidig skal vi huske at foranledningen til at den uavhengige internasjonale granskningskommisjonen ble oppnevnt var Martin Johnsrud Sundby-saken og hans to måneders dopingdom for feilbruk av astmamedisin, og det ble ytterligere aktualisert da Therese Johaug ble tatt for doping etter at kommisjonen var oppnevnt. Et av tiltakene utvalget foreslår er å gå ned på antall Tour-konsepter. Der kan Norge bidra til endring.

I debatten om norsk bruk av astmamedisin er det likevel viktig å ikke miste perspektivene helt. Det som er avslørt i Russland det siste året er millioner ganger mer alvorlig enn de to dopingsakene vi har hatt i Norge. Og ser du på den latterlige lave boten og den korte utestengelsen Manchester City-spilleren som ble tatt for doping i fjor fikk, ser vi at andre land og idretter ikke bryr seg om antidopingarbeid i det hele tatt. For å nevne noen eksempler.

Men det er ikke disse vi skal måle oss mot. Det vi måler oss mot er de standardene vi har satt for oss selv og dem har ikke Skiforbundet levd opp til. At Skiforbundet sier de fortsatt vil bruke forstøverapparat selv om granskningsutvalget sier at det har en negativ signaleffekt ut mot yngre utøvere, og at det derfor kan oppfattes som etisk problematisk, for stå for deres regning.

Jeg hadde kanskje valgt en annen strategi og heller tatt innover meg den alvorlige kritikken som Skiforbundet får i denne rapporten. Dette var ikke en friskmelding av Norges skiforbund i astmasaken. Det var en diagnose.

Leave a Reply

Required fields are marked*