Tør IOC-president Thomas Bach vise fingeren til Donald Trump?

Hvis ikke IOC og Thomas Bach protesterer mot Donald Trumps flyktningepolitikk viser de nok en gang at alle de fine ordene om at idretten samler folket er et spill for galleriet.

I september 2016 poserte IOC-president Thomas Bach smilende sammen med den stolte svømmeren Yusra Mardini fra Syria i FNs generalsforsamling under FNs ledermøte for flyktninger. Hvis ikke Thomas Bach protesterer mot Donald Trumps flyktningepolitikk viser han at smilet var falskt.

IOCs flyktningelag

Yusra Mardini var en av ti utøvere på IOCs flyktningelag som ble introdusert under OL i Rio i 2016. Jeg var en av dem som var skeptisk til dette flyktningeprosjektet blant annet fordi mange brasilianere var fordrevet fra sine hjem for å skaffe utøverne i Rio-OL husly og jeg oppfattet IOCs flyktningeprosjekt som en PR-jippo uten reelt innhold. Hvis Thomas Bach kommer med en streng fordømmelse av Donald Trumps flyktningepolitikk, som blant annet innebærer innreiseforbud for flyktninger fra Syria, Iran, Sudan, Libya, Somalia, Yemen og Irak, skal jeg revurdere mine tanker om IOCs omsorg for flyktninger. Jeg er redd det ikke skjer.

Yusra Mardini er syrisk flyktning som bokstavlig talt svømte for livet for å slippe unna krigen i Syria og som sammen med søsteren sin blant annet har bodd i en flyktningeleir i Libanon. På ledermøtet for flyktninger introduserte hun USAs president Barack Obama, et stolt øyeblikk som hun delte med utøvere fra Sør-Sudan, Etiopia, Den demokratiske republikken Kongo og Syria, som også deltok på IOCs flyktningelag. Hadde Donald Trump vært president hadde dette møtet aldri skjedd.

Praktiserende FN-sjef

IOC og Thomas Bach har lagt stor prestisje i sitt samarbeid med FN og IOC har brukt FN for å legitimere sitt arbeid for menneskerettigheter og noen ganger har det nesten virket som Thomas Bach har vært FNs generalsekretær og den tidligere generalsekretær Ban ki-Moon var IOC-presidentens høyre hånd. Det var nesten på grensen til det komiske da Ban ki-Moon var en av flere flaggbærere under åpningsseremonien under OL i London i 2012.

Mislykket reformprogram

IOC-president Thomas Bach har lenge vist at han er stor i kjeften når det gjelder reformer og menneskerettigheter, men en stor feiging når det kommer til handling. Hans reformprogram Agenda 2020 har til nå vært en stor fiasko. Da Oslo trakk seg ut fra OL-kampen ga IOC vinter-OL til Beijing og ikke Almaty, selv om den kasahkstanske vintersportsbyen hadde (til tross for enorme svakheter) tilfredsstilte flere av kriteriene i Agenda 2020 enn den kinesiske hovedstaden. Og når Beijing skrev under arrangørkontrakten turte ikke IOC i følge mange menneskerettighetsorganisasjoner å be om at menneskerettigheter skulle nevnes spesielt i kontrakten. Thomas Bachs Kina-eventyr fikk en ytterligere boost denne måneden da IOC blant annet fikk møte Kinas president Xi Jinping og skrev under en stor sponsorkontrakt med kinesiske Alibaba helt til 2028. Kinesiske myndigheter har sterke interesser i Alibaba og at kinesiske selskaper kjøper seg plass i idretten, men menneskerettigheter var heller ikke tema i møtet med den kinesiske presidenten eller i forhandlingene med Alibaba, selv om Agenda 2020 er ganske tydelige på at menneskerettigheter skal være en del av kriteriene for samarbeid.

OL i Los Angeles i 2024?

Flyktningespørsmålet er i høyeste grad et spørsmål om menneskerettigheter og det som gjør IOCs holdning til Donald Trump ekstra viktig er at Los Angeles ønsker OL i 2024 og at fristen for kandidatene til å levere inn sine siste søknadspapirer går ut 3. februar. Fortsetter dagens amerikanske ordning til september i år og Los Angeles vinner OL-racet på bekostning av Budapest og Paris viser IOC at de rett og slett ikke bryr seg om flyktningenes rettigheter og at de ikke bryr seg om et flyktningelag får delta i OL i 2024, skulle dagens ordning stå seg helt til 2024.

Mo Farahs bekymring

En av dem som har gått sterkest ut mot Donald Trumps flyktningepolitikk er det britiske langdistanseesset Mo Farah som tok dobbelt OL-gull både i London 2012 og 2016. Han er opprinnelig flyktning fra Somalia, men er i dag bosatt i USA og han er i disse dager på treningsleir i Etiopia. Farah har uttrykt stor bekymring for at hans familie ikke skal kunne besøke ham i USA hvis de reiser fra ett av de syv landene Trump har bannlyst for å besøke ham. Bør ikke Thomas Bach og IOC kommentere Mo Farahs bekymring? Mo Farah er tross alt en av utøverne som sprer glans over pamper som Thomas Bach.

Jeg tviler på at Mo Farah holder på til 2024, men hva om en utøver med tilsvarende bakgrunn og med like stor suksess ble nektet å delta under OL i Los Angeles i 2024 fordi han kom fra feil land? Det hadde ødelagt den olympiske ånd, en ånd som IOC sier de verdsetter svært høyt. Dette bør Thomas Bach bidra til å forhindre og derfor gå kraftig ut mot. Hvis ikke viser han nok en gang total forakt for utøverne han vanligvis ønsker å bli tatt bilde sammen med.

Leave a Reply

Required fields are marked*