En egen SKUP-pris for sportsjournalistikk?

Nå skal jeg være litt forsiktig siden Jan Jensen fra Ekstra Bladet og jeg er blant de nominerte til årets Skup-pris for vårt arbeide om Kuwait-konspirasjonen, men jeg mener det er på høy tid at den gode gravende sportsjournalistikken får sin rettmessige hyllest, feks. med en egen SKUP-pris.

Blant de 48 nominerte til årets SKUP-pris er det ved siden av Kuwait-konspirasjonen nominert to andre bidrag som tar for seg de mindre hyggelige sidene i sportens verden.

Det ene bidraget er De frikjente undertegnet Lars Johnsen og Håvard Melnæs i Josimar. Da jeg anmeldte utgaven som i sin helhet var viet den meget spesielle Stengel-Gunnarsson-saken i 2011 og den påfølgende rettssaken mente jeg at den var viktig på to måter: den skapte en ny sjanger innenfor sportsjournalistikken og den bidro til nye saksopplysninger.

LES: Når fotballederne som ofrer sine fotballspillere

Det pussige var at jeg etter å ha skrevet denne rosende anmeldelsen ble telefonkontaktet av en av advokatene til aktørene i denne saken, en samtale som jeg tok opp på bånd, og som ble en sentral del av TV2-dokumentaren Frifinnelsen som ble sendt midt under fjorårets fotball-EM. TV2s rolle i denne saken er et kapittel for seg.

Det andre bidraget er Nådeløs åpenhet signert flere av journalistene i VGs sportsredaksjon. Denne saken dreier seg om etterspillet etter OL2022-debatten, om hemmeligholdet av pengebruk under OL i Sotsji og mangelen på åpenhet i Norges idrettsforbund. Dette er et resultat av målbevisst satsing på gravende journalistikk i sportens verden.

I korte trekk handler Jan Jensen og mitt bidrag om korrupsjon og maktkamp i internasjonal idrett, Josimars langartikkel om det skitne overgangssystemet i fotballen og VGs reportasjer om manglene i nasjonal idrettspolitikk. Alle temaer er viktige og trenger fullt flomlys.

Hvorfor en egen pris for sportsjournalistikk? Vi er ikke bortskjemt med gravende sportsjournalistikk i Norge og derfor bør den gravende journalistikken i denne delen av samfunnet premieres. Det gir redasjsoner og journalister en anerkjennelse som gir motivasjon til mer graving. Det er nok å ta av, bare man gidder å titte. Det er vel også en fare for at SKUP-juryen behandler saker som kommer fra sportsredaksjoner litt stemoderlig fordi det en sjelden gang drypper inn gode saker fra denne delen av journalistlauget?

For at dette ikke skal oppfattes som en promoteringskampanje på mine vegne forslår jeg at sportens SKUP-pris lanseres fra neste år.

Leave a Reply

Required fields are marked*