Er norsk presse egentlig opptatt av doping?

Ingen norske medier har gravd seg ned i den sjokkerende dopingrapporten (McLaren-rapporten) som ble presentert i London forrige uke. Norsk presse var fraværende på pressekonferansen i London og den eneste selvstendige reportasjen om funnene i denne rapporten (så vidt jeg kan se) er at en NRK-journalist har dristet seg til å spørre Aleksander Legkov om hva han syns om at han nok en gang er dratt inn i spekulasjonene om doping i Sotsji. Det er tynn suppe.

 

Norske og nordiske medier har de siste månedene gasset seg i dopingspekulasjoner om Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby. Isolert sett er de to norske dopingtilfellene alvorlige fordi de bryter med inntrykket av den perfekte skinasjonen, men i mangelen på den store konspirasjonen om doping i norsk langrenn, har pressen måtte ty til omdømmeeksperter og retorikkeksperter for å tyne maksimalt ut av en tørr appelsin og når den virkelige store konspirasjonen dukker opp – den som omfatter systematisk doping, dekkoperasjoner og forbindelser helt til topps i Kreml – da gir man opp? Og det i en sak der Martin Johnsrud Sundby faktisk kan få femmilsgullet fra OL i Sotsji i posten.

 

Dekningen av McLaren-rapporten i norske medier begrenser seg til å referere saker fra Expressen (som har gjort et lite dykk i dokumentasjonen til McLaren, kanskje etter tips fra undertegnede?) og til russiske nettsider som spekulerer i hvem av utøverne som kan knyttes til kodenavnene som finnes i rapporten. Men ingen – så vidt jeg kan se – har tatt for seg informasjonen som WADA har lagt ut om saken og kombinert dataene i de forskjellige søkbare dokumentene.

 

Jeg gjorde et hederlig forsøk på å finne ut hvem som kunne kobles til Sotsji-dopingen – og noen av funnene finner du her: 

 

Fjorten russiske langrennsløpere knyttes til doping i McLaren-rapporten

 

Russerne som er mistenkt for Sotsji-doping

 

Den norske vinklingen burde være åpenbar i disse sakene: skulle anklagene om doping i Sotsji vise seg å være korrekt kan norske medaljer i skiskyting og langrenn komme i posten.

 

Det er kritisk og gravende journalistikk som har ført til avdekking av de store dopingskandalene de siste årene: Daily Mail rapporterte om korrupsjonen i det internasjonale friidrettsforbundet i 2013 og ga all informasjon til IOC, uten at IOC fulgte opp. Tyske ARD og den tyske journalisten Hajo Seppelt har gjennom fem dokumentarer avdekket den store dopingkonspirasjonen i russisk friidrett og New York Times kom først med rapportene om omfattende russisk doping i OL i London i 2012 og OL i Sotsji i 2014 tidligere i år. WADA-rapportene vi har fått på løpende bånd på grunn av disse arbeidene har – tro det eller ei – bekreftet alt det journalistene i disse sakene har gravd fram.

 

Hvorfor følger ikke norsk presse opp arbeidet til sine kolleger i utlandet? Det er det absolutt verdt. Både for å hjelpe til med å luke bort de råtne eplene i internasjonal idrett og for å skape litt balanse i rapporteringen av doping i norske medier.

 

Leave a Reply

Required fields are marked*