Grenseløs sportsjournalistikk

To ganger har TV2-reporter Ernst A. Lersveen blitt kneblet av TV2 fordi han angivelig skal ha blandet rollen som journalist og kommentator. Nå opptrer Martin Johnsrud Sundby også som redaktør for TV2 og nekter Lersveen å prate med ham. Hvor går grensen?

 

Etter å ha ytret seg kritisk om Therese Johaug etter at hun ble tatt for doping tidligere i år ba TV2 Ernst A. Lersveen om å dempe seg og kun konsentrere seg om å dekke sportsnyheter, ikke komme med meningsytringer. TV2s redaksjonssjef Espen Solbakken sa om Ernst A. Lersveen at:

 

– Vi ønsker å kanalisere journalistikken på riktig måte. Reportere skal rapportere. Og så har vi eksperter som ikke har på seg reporterhatten (Dagbladet).

 

Nå har også Martin Johnsrud Sundby et ønske om at Lersveen skal dempe seg og har startet en personlig boikott av TV2-reporteren. Begrunnelsen Sundby har gitt er:

 

– Dette dreier seg ikke om at TV 2 stiller kritiske spørsmål, men om at Lersveen har latt sterke personlige meninger prege en ensidig og forutinntatt journalistikk. Mange har reagert på hans mistenkeliggjøring. Det blir vanskelig å forholde seg til en journalist som har så klare forutinntatte meninger som kommentator. Jeg lar meg gjerne intervjue av andre i TV 2, og svarer mer enn gjerne på spørsmål om min bruk av astmamedisin.

 

Det kan nesten se ut som TV2 og Skiforbundet spiller på lag i denne saken eller at TV2 er utsatt for press fra Skiforbundet. Det er i så fall ikke bra.

 

Eller er det kommersielle hensyn som slår inn slik det gjorde i 2004 da Ernst A. Lersveen ble fjernet som fotballkommentator i TV2 etter å ha fått kritikk for å være for kritisk på skjermen? Dette sa TV2s sportsredaktør Bjørn Taalesen i 2004 da Ernst A. Lersveen ble fjernet som fotballkommentator på TV2:

 

– Han har dessverre pådratt seg et negativt image – som sikkert har noe med hans tid som kritisk journalist å gjøre. Han blir for kritisk i kommenteringen, og seerne vil ikke ha det når de ser på en fotballkamp. De vil ha mer underholdning (VGNett).

 

Ernst A. Lersveen har med andre ord vært i stormen før, men det har også bikket andre veien. Da han i 2009 lå lettkledd i samme seng som Petter Northug jr. for å sjekke hvordan kjæresten Rachel Nordtømme, som også var tiltenkt en rolle som ekspertkommentator i TV2 (noe som det ikke ble noe av), hadde barbert leggene til Mosvik-ekspressens, skapte det også stort oppstyr. Det fikk Aftenpostens Robert Veiåker Johansen til å skrive:

 

-[d]et føyer seg også inn i en endeløs rekke hvor det snart er umulig å vite hvem det er som skaper sportsnyhetene og hvem det er som melder dem (Aftenposten).

 

Hva om Ernst A. Lersveen etter Johaug og Sundby-saken hadde bedt om et koseintervju med Sundby under dyna? Hadde Sundby gått med på det? Og hva med TV2?

 

Sundbys boikott av en journalist er nok et eksempel på det problematiske med sportsjournalistikken. Noen ganger er sport bare underholdning, andre ganger er det blodig alvor. Skal de samme journalistene dekke begge deler? Og hvor kritiske kan kommersielle aktører som TV2 være før det går utover deres underholdningsprodukt? Og hva med alle journalistene som den ene dagen freser ut vittige meldinger om idrettsutøvere på Twitter og Facebook og den andre dagen stikker mikrofonen i ansiktet på de samme folka? Hvor går grensen?

 

Men mest av alt dreier denne nye Sundby-saken seg om hvem som skal ha redaktøransvar og om idrettsutøvere kan velge og vrake blant journalister etter eget dagshumør.

 

Ernst A. Lersveen har tidligere truet med å slutte som sportsjournalist hvis noen av de norske skistjernene ble tatt i doping. Det gjorde han ikke og det har ført til at hans rolle som journalist igjen er satt i søkelyset, men det har også satt søkelyset på et evig dilemma for hans kolleger: hvor uavhengig er jeg? 

Leave a Reply

Required fields are marked*